Gard og grend

Bergan


Familien på Bergan

Bergan ligger 6 km fra Soknedal sentrum. Sigrid Anna og Sivert Hustøft flyttet til Bergan i 1926.De flyttet inn i gammelstua som de lånte på Kjøtrøden. Den stod "oppå haua" der garasjen står idag. Den var ikke så stor, så det var trangt om plassen når ungene kom. Tjenestefolk og arbeidsfolk trengte også plass når fjøsbyggingen kom igang. Tjenestejenten Ingeborg Heggvold delte seng med Reidun.

Det stod bare en gammel låve der fra før. Denne restaurerte de såpass at de hadde 2 kyr(Solhov og Dagros), hest (Frøya) og griser der. Men den var for dårlig, så de planla å bygge nytt fjøs så snart som mulig.

De begynnte med fjøset i 1927. Det var selbygger som murte gråstensmuren og Hans Stokke og sønnen Hilmar murte fjøskassen. De hogg tømmer i skogen. Mye stor furu som de skar på et "utesagbruk" som de satte opp oppå "Haua". Svend Halseth var med og skar. Enga-karene stod for bygging.

Byggingen av fjøset tok et års tid og håndtverkerne bodde på Bergan den tiden de holdt på. Det kunne være en 5-6 håndtverker samtidlig. Da var det mye folk og liv på Bergan. Men det var dyrt. De fikk kost og losji og 3,- pr time. Murerne av fjøskassen og de hadde kost og losji og 4,50 i timen. Og det måtte være litt av en jobb å ha alle ved bordet.

Det var ikke så mye dyrket jord på Bergan når de kom dit. Bare litt i lia. De slo derfor mye småfòr i lysninger i skogen. Steinar husker godt at han som 8-9 åring, med en liten ljå, var med faren på slått.

Det var harde bud på Bergan denne tida. Kari Hustøft ga de litt mat når de var innom på Hustøften. Det likte ikke Arnt noe særlig selv om Kari slett ikke tok ut det kåret hun hadde krav på der. Arnt var nøysom og passet godt på det som var. Han kunne være grådig, men var det gebursdag, barndåp e.l., kunne han gi fine gaver. Han måtte "løs att", og var slett ikke verst slik.
En gang Steinar var på Hustøften og hogg ved, ble han budt en krone for jobben. Steinar var opplært til å være beskjeden, så for høflighets skyld sa han at det var vel mer enn nok (selv om det ikke var det). Da tok Arnt tilbake 20 øre.

Men de måtte også ha ny stue, og de kjøpe en gammel stue av Odd Frøum. Det var veldig fint tømmer. Det var dugnad på å kjøre det med hest til Bergan. Når de skulle sette opp stua, ble det problemer. Han som hadde merket tømmeret var død og ingen var istand til å finne ut av merkingen. Dermed måtte de bare gi opp og tømmeret ble kjørt fremmi bygda igjen. Låg ved Soknahall i mange mange år og råtnet til slutt opp der. Sivert bestemte seg for å kjøpe plank til nystua av Ola Bjørnli. Nystua ble tatt i brukt til konfirmasjonen til tvillingene (Kjellaug og Bergliot) i 1937.Gammelstua ble solgt til Nils Rise for 500 kroner.

Bergan var et populært samlingssted. På søndagene om vinteren var det stor stas å renne på ski. Selv om jentene Kjellaug, Bergliot og Brogny ikke rente så mye på ski, rente Steinar og Harry detsto mere. De rente hopp i Kvernhusløkjun. En gang brakk Steinar ski, men fant da en erstatning på låven i Moa. Tok fart helt opp til utgarden og hoppet 30 meter ! Det var også arrangert premierenn på Bergan.
Bergan har alltid vært et samlingssted for både unge og eldre. Misjonsforeningen (Kinamisjon) Kvitsymra (kvinner) og Vårvon (menn) ble starta her. Sigrid Anna var primus motor, men Berit Eggen, Marta Kåsen, Oddbjørg, Kari, Kjellaug, Bergliot og Borgny.


Koselig kaffepause på Bergan


Vann hentet de fra vetle i starten, men i 1927 fikk de lagt det inn både i gammelstua og i fjøset. Kjølda ble flyttet senere etter at Stor-Sivert brukte kvisten for å påvise vann. Sigbjørn Haukås gravde ut, men det kom ikke noe vann. De gikk inn og fikk seg mat. Etter maten tok Steinar spaden og grov litt i den ene mælen, og da plutselig fosset vannet frem. Så kvisten til Stor-Sivert var til å stole på. Siden har dette vært sikkert vann på Bergan. De var plaget med at det frøs mellom stue og fjøs en periode, men etter at de fikk lagt el.kabel har heller ikke det vært noe problem.


Bergan ca 1968



Steinar arbeidet mye på garden fra han ung. Etter at Sivert døde i 1952, satt Sigrid Anna i uskiftet bo helt til 1972. Steinar drev gården etter at Sivert døde i 1952, men han overtok den ikke før i 1972 da foretok skifte.
De bygde på stua i 1970 slik at Sigrid Anna som da brukte rullestol, kunne være hjemme.

Steinar satt ikke med papirene så lenge, for i 1976, overtok Lars Staverløkk gården.
Lars bygde på fjøset for sauehold i 1996.

Bergan har setervollen "Bergvollen" på Håkkådalen.



Returner til toppen av siden