6.-13.juli 2001 Ferietur til Gran Canari 

Så er sommerferien 2001 endelig kommet, og vi dro til syden, nærmere bestemt Gran Canari med en gang.

Her spiser vi middag på en av restaurant utenfor Anfi hvor vi bodde. 

Om dagen blir det vel varmt syns jeg. Kveldene er minst like fine. Mørk, men varm. Her er det fullmåne. Bildet tatt fra terrassen.
Vi møtte igjen familien Rembar som vi ble kjent med i fjor. Ragnhild og Silje har holdt kontakten siden de ble kjent i fjor. Her spiser vi deilig indrefilè i Puerto Rico.
Handlegata i Puerto Rico lever visst godt på turistene. Restauranter på oppe og butikker under.
Minigolf hører med. Banen i Puerto Rico er fin. 

Aslaug putter.

Raghild betalte 300 pesetas og fikk "kjørt seg"  seg på surfemaskinen.
Dama som kjørte simulatoren klarte ikke å "kaste" av Eimund. Erfaringen fra rullebrett og snowboard var nok utslagsgivende.
Det er godt klima på Gran Canari. Det vokser bananer, appelsiner og alle slagt frukter der. Tomater er den nest største inntektskilden til beboerne (etter turisme). 

Her er Eimund ved en bananklase med blomster.

Selv om mamma ikke likte det måtte vi jo prøve å plukke kokos-nøtter.
... og kokosmelk var det i dem.

 

Jeg har ikke den store tålmodigheten til å ligge ved bassenget. Derfor hengte jeg meg på en fjelltur til Gran Canaris høyeste fjell. Arrangør var Rocky Adventure.

Vi kjørte opp Fataga-dalen og gikk ut fra Cruz Grande. 

Der kom vi inn på en gammel sti/veg som vissnok gikk helt til Las Palmas.

Greger var en kunnskapsrik og dyktig guide. Her forteller han om den giftige kaktusen. De mener at guancherne brukte den melkeaktige giften inne kaktusen til å strø utover havet for å fange fisk. De fisken åt giften, fløt de opp med buken i været. Da måtte de være rask og renske fisken før giften gikk i kjøttet.

Bak er landsbyen Silver de Plata. Her er det 4-5 fastboende i uka, mens 2-300 i helgene. 

På Gran Canari arbeider de fleste i byene, men det er stor status å ha hus i fjellene.

 

 

 

Her er følget på vei opp en sikk sakk sti (kjerreveg ) som ble bygget av slavearbeidere på attenhundretallet. De laget et mesterverk med stein de bar helt fra stranden, men til tross for det måtte de bøte med livet da veien var ferdig og jobben var gjort!!

Her mye av stigningen unnagjort. Men Harald og Marit merket ikke noe av det....

Flott utsikt.

I motsetning til i Norge, vokser trærne i de høyeste områdene på Gran Canari. Her er vi kommet til skogen hvor det vokser store furtrær helt opp mot nesten 2000 meter.

Her tar vi første matpausen.

Vi nærmer oss toppen, og her har vi nydelig utsikt til både den 70 meter høye klippen som var tingplass for Guancher-mennene (den utdødde urbefolkningen på Gran Canari). Langt i det fjerne sees også fjellet Teide på Tenerife. Dit er det ca. 10 mil i luftlinje.
Så er jeg på toppen av Gran Canaris høyeste fjell, Pozo de las Nieves (snøtoppen), 1949 meter over havet.

En flott tur.

En vanvittig utsikt derfra. 

Loddrett fjellvegg på 900 meter ned til dalen.

Flott tur !

På markedet i Argueniguin kjøpte jeg meg jungeltromme. 

Han forlangte 35.000 pesetas, men endte opp på 10.000 (ca, 500,- kr). 

Eimund slo meg i biljard... 
Men han likte ikke kaffen i Las Palmas. 

Vi leide bil en dag og kjørte dit.  

Vi kjørte oss bort i den trafikken og fikk det bedre når vi parkerte bilen.

Her er den lange gågaten, Major de Triana.

Vi kjørte inn i landet på tur hjem fra Las Palmas, Der fikk vi besøkt noen mindre byer. 

Se den blomsteren til høyre for bilen. Der er fra fikenkaktusen . Den blomstrer etter 15-16 år, setter nytt rotskudd og dør .

Guancherne brukte stammen på blomsten til "hoppestaver".

Det er den svært nyttige kaktusen på Gran Canari. Den, nei ikke den, men Cochenille-lusene på den, reddet faktisk økonomien på Gran Canari. Lusene har et kraftig fargestoff som bruker til lebestift, campari, dansk pølse og mye mer.
Sanddynene på Las Palomas ville vi besøke. De var flotte, men det var først og fremst stranden og dønningene vi likte best.

Det var kjempeartig å bade i de dønningene.

En god latter forlenger livet sies det.
Spennende og populært med "tatoering".
En kveldstur på øya.
Så er det siste frukost før vi drar hjem.
På flyplassen i Las Palmas. Ragnild, Øyvind og Eimund.

fil: jostein/ja2001071.html