20260304 Sylene 2026 Vålådalen

Jeg har gledet meg lenge til den tradisjonelle Sylan-turen vår og endelig er vi på vei. 

Når vi kom til Storulvåen ble vi vitne til evakuering av en skadet turist. 

På selvhushold-rommet var det hektisk aktivitet. Flere større grupper var i aksjon med å lage mat. Denne gjengen kom fra Jakobs folkehøgskola i Stockholm. De hadde avslutning på et lengre opphold og laget en treretters middag.

De fikk litt dessert til overs og vi fikk smake en kjempegod eplepai. Mange takk!

Vi dro til Vålådalen og fant løypa til Stensdalen.

Fint vær.

Men det hadde vært kaldt etter mildtvær, og det var sporete og hardt å gå.

Men etter noen timer var vi fremme ved Stendalsstugan.

Her var det kommet flere allerede og det skulle være samling for litt informasjon fra hytteverten. Det ble listet opp oppgaver vi som gjester skulle gjøre. Vi er vante til å hente og fylle opp vann, vaske og koste, og ta ansvar for trivsel på alle måter. Men spesifisering på denne måten var nytt. Nytt vara det også at gjestene skulle kappe, hugge og bære inn ved til både hytte og badstue. Så vi kikket litt på hverandre og lurte på hva hytteverten skulle gjøre...

Men som vanlig var det trivelige gjester og god stemning i hytta. Her lager vi middag.

Finnbiff er en favoritt :-)

Her hentet vi vann fra et halvannen meter dypt hull og øste over i bøtter som vi bar inn.

Værprognosen for neste dag viste både vind og regn...

Vi vurderte en stund om vi skulle dra videre eller bli her, men vi kom til at vi ville prøve å gå til Vålåstugan. Blir det for ille går det jo an å snu...

Jeg går med pulk fordi jeg har hatt litt vondt i en hofte. Her er både den og Anette klar for avgang.

Det ble skikkelig drittvær ja. Jeg lirket opp telefonen for å ta et bilde, men resultatet ble ikke så bra. Stri vind med regn nesten midt i mot.

Skulle nok hatt regntette klær denne dagen...

Men så er vi fremme ved Vålåstugan.

Det var godt å komme innendørs og få seg litt mat. Luksusbrød med ost på og kakao til.

Tørkerommet var ikke oppvarmet, så vi fyrte opp i ovnen på rommet og tørket klærne der.

Det ble kjøligere og mer hvitt i nedbøret. Så det blir nok ikke bedre for Matias og Karolina som ville vente litt.

Skiparkering

På dass...

... må man uansett vær.

Så er Matias og Karolina kommet og det er middag.

Hermetikk fra "nærbutikken" smaker fortreffelig.

Morgenen etter hadde uværet gitt seg.

Litt vind enda, men dette er fint vær.

Vålåstugan

Så starter vi og går i retning Lunndørren fjellstuga.

Snøskavler

Åpent og fint terreng her. Litt spennende nedkjøringer enkelte plasser.

Men det går fint.

Fantastisk natur.

Det var kommet en del snø, så det var deilig å gå her.

Se hvor fint det er her.

Gaidd som har måttet gi etter for alder og naturkrefter.

Så et litt åpnere terreng igjen.

Her tar vinden godt.

Så kom vi over gaupespor og at det hadde vært i kamp her med et rådyr. Det måtte skjedd rett før vi kom for det var oppå skisporene til de vi nettopp hadde møtt. Men kanskje hadde vi reddet rådyret når vi forstyrret jakten, for det var ikke noe blodspor, bare fluktspor fra rådyret.

Gaupespor

Bru over Lunndørråen. Men vi gikk på isen.

Er det på tide med den rast i finværet? 

Ja :-)

Fint her i Vålådalen.

Her ankommer vi Lunndørren.

Ingen hyttevert å se, så vi begynte å sage ved.

I motsetning til på Vålåstugan var det tørr ved her. Skikkelig orden i vedskjulet og jeg fikk lyst til vedarbeid.

Hytteverten Oluf var en skikkelig trivelig kar.

Mathias og Karolina kom etter så da ble det rom istedet for gammeldansk som "ankerdram" denne gangen.

Så måtte vi på butikken for å kjøpe middagsmat. Bra utvalg her.

På kvelden ble det badstu med isbading i kulpen. Fantastisk !

Stjernehimmel

Jeg stod opp tidlig neste dag og gikk en runde mens det våknet til liv i hytta. Her kommer solen opp på Lunndørren-hytta (midt i bildet).

Det blir en fin dag.

Rypespor

Men det var ikke så mye ryper i området nå. Årsaken ser vi her. En rype har forsøkt å grave seg ned, men det er is under nysnøen og for hardt til at den kan grave seg dokk. Ikke så lett å se på bildet, men her har den prøvd flere ganger, men har måttet gi opp. Da flyr hun heller ned i skogen hvor det er mer løssnø og vegetasjon til å gjemme seg i.

Tilbake på hytte og slasken tømmes.

Så er det frokost og melkeskvettene slås sammen.

Vi var blandt de siste som dro, så vi tok vasken på fellesområdet. Nå er det rent og pent her.

 Dette er en enkel, men supertrivelig hytte. Takk for oss. Så skal vi gå til Vålådalen.

Det er lett terreng.

Pulken henger med.

Trivelige folk å være på tur med.

Nedkjøringene på slutten var ganske tøffe fordi det hadde vært kaldt og sporene der var harde. Men det gikk fint og her krysses elva i Vålådalen.

På parkeringsplassen traff vi Aleksander som vi gikk sammen med fra Gåsen et tidligere år. Han kom sammen med en hel gjeng fra Stensdalsstugan hvor de hadde feiret hans 40-årsdag. Gratulerer med runddag Aleksander! Trivelig å treffe deg igjen.

Så kjørte vi til Storlien.  Der spiste vi hamburger og handlet litt før vi kjørte hjem.

Anette hadde visst gruet seg litt til turen i år, men angret slett ikke på at hun ble med. Hun var med første gang i 2010 og har gått alle årene unntatt et par år pga kneskade og corona. Så da nærmer det seg 15 års jubileum :-)

Det har vært mange fantastiske turer. Været har vært varierert, men alltid flotte opplevelser og trivelige møter med hyggelige mennesker.

Takk for nok en fin tur!

Fil: jostein/ja20260304.html

Skriv gjerne en kommentar på gjesteboka eller hopp tilbake til fotoalbum.