Bakklajnnets vakre Maja,
hu e’ min hjertens kjær.
Sjå a i dains på kaja
løsti’ i lyse klær.
Skjørte de’ flyg når fotan trør,
trijnnan så lett mæns hu smilan strør.
Bakklajnnets vakre Maja
hu e’ min hjertens kjær.
Sett vi på Fæstningsmuren,
seinar mæns byen søv.
E’ a itj lei å sturen,
da e’ a itj stomm å døv.
Nei,kjinne e’ mjukt å live’ fast,
timan dæm flyg, vi har ingen hast.
Når vi på Festningsmuren
drømme mens byen søv.
Bakklajnnets vakre Maja,
du ska’ lag deili’ mat.
Næpgrøt, å klubb å paja,
sijllgryn å fruktsalat.
Å, vess ein dag æ bli’ rekti glupsk,
veit æ at dessær’n bli’
trondhjæmssupsk.
Bakklajnnets vakre Maja,
da ska’ æ spis grasalt.
Bakklajnnets vakre Maja
vi ska’ få eget hus.
Båten ska ligg ve’ kaia,
vugg sæ i ælvas brus.
Ongan ska’ leik i haven vår,
løkkliar blir vi for kvær vi får.
Salighets Himmalaja
vi to i sammen står.