Damer og herrer: Vi blir gamle, hutte-tu grått og glissent er vårt hår. Tiden svinner, du og du, raskt det går mot støvets år. Slakke leddbånd, vondt i fu og knær, øresus og ømme tær. Noen av oss skrumper inn, skrukkete som pølsekinn.
Gikt og ryggverk plager kroppen, pulsen er blitt noe svak. Vi er blitt litt ør i toppen, og vi er blitt "slepphendt" bak. Kjøpetenner har vi, hjelp og trøst, men de sitter farlig løst. Synet har, hipp hurra, men vi lukter ikke bra.
Damer: Sølverhår i måneskinn mimrer i vår gyngestol. Mannen hvisker: "Du er min, skjønn som blomst i aftensol. Og på ryggen, kjære skatten min, skal du få et katteskinn." Før vi hvilte på hans arm, nå må skinnet få oss varm.
Herrer: Vekk er all den gode maten som de lagde til oss før. Trygda som vi får fra staten, rekker knapt til melk og smør. Graut og fisk er nå blitt søndagsmat, og til jul litt servelat. Ingen ring rundt magen nå, vi er puslete og grå. Damer: Silketruser, doll og be-hå det er bare tøys og tull. Slikt kan ikke nytte nå, gamle skrotter trenger ull. Ektemannen slikt no' ikke ser, skjønner sjelden hvem vi er. Men vi tar det med humør, selv om intet er som før.
Herrer: Vi er gamle, kjære fruer, men vi er i full vigør. Døser litt og mater duer, slik som gamle ofte gjør. Men iblandt vi slår oss løs med stil i Transportsentralens bil. Kledd mot trekken vær'ke redd, for vi har med ekstra pledd.
Damer: For et syn for byens jenter: Gutta er en tur på by'n. Styrer inn på Eldres senter, der er risgrøt på meny'n. Hjem til sengs går turen i en fart, hjemmehjelpen kommer snart. Hun kan snu dem når det trengs deres glede nå, - til sengs. Damer og herrer: Må så livet fortsatt volde liten sorg i eldre år. Måtte lårhalsene holde, spart for holke der vi går. Måtte lykken fortsatt freidig gro, alltid få det til på do. Alltid fyllt av godt humør, evne til å le som aldri før.
Fil: sanger/vi_blir_.html